Biografi

Hva er egentlig ei vise? Visa er i hvert fall ikke høylytt, kategorisk og brautende. Visa er det lavmælte og det tenksommes verktøy i en støyende verden. Visa handler om å virkelig prøve å si noe. Det er noe sårbart med visa. Visa er ikke selvhøytidelig. Visa våger å være både morsom og sønderknust og corny og alt sånt som livet er. Kanskje visa er en holdning? Visa er fortellinger om oss. Visa er nerdenes populærmusikalske mulighet i en ellers kul, glossy og eggende rytmisk bransje med sponsede klesplagg og høy it-faktor.

 

Med visa får slike som meg en sjanse; vi som liker ord som sjofel og drosjebil, mokkabønner og fornuftige bomullstruser. Visa er en ydmyk forespørsel om noen kunne tenke seg å låne øre til den. Og kanskje det ikke er så farlig hva visa er.

Alle Ellen Sofies plater har vært nominert til Spellemann, og for sin andre plate «Skandinavisk sjel» vant hun også prisen i viseklassen. 



Ellen Sofie Hovland skriver viser med intensjon om å vekke egne assosiasjoner i lytteren, og håper det kan fungere som «brukskunst»; til trøst, glede og underholdning. Visene er en hyllest til poesien i det helt alminnelige liv. Hovland liker kanskje aller best å spille konsert, hvor samspillet med publikum løfter visenes innhold og betydning inn i nye dimensjoner.

 

 

«Bilder av henne er gjengitt på platecoveret, uten at hun helt viser ansikt.

Gjennom sangene blir det likevel en blikkontakt så sterk at du tidvis slår øynene ned.»

 

(Vårt land, 2012)